Sensasjonell kormusikk i hovedstaden | Poulencs Stabat Mater i Oslo domkirke

Publisert 23. mars 2022 av

Ytterst sjelden hender det at man på en konsert hører åpningstonene av et musikkstykke og det er ett eller annet som umiddelbart griper en. Man kan spørre seg hva dette egentlig er, og man kan spørre seg om hvorfor komponistene ikke gjør dette oftere. I tillegg til godt håndverk er det unektelig noe mystisk over disse verker som simpelthen «treffer». Komponisten må ha vært så investert i verket at en guddommelig enhet i ærbødighet overfor hans lidenskap valgte å gi ham assistanse.

Stabat Mater (1950) av Francis Poulenc et slikt verk. Når Oslo domkor har jubileumskonsert på KORK torsdag 24. mars kan de heldige som befinner seg i hovedstaden få oppleve dette sensasjonelle stykket.

Francis Poulenc tilhører den merkelige skare av komponister som fortsatte den romantiske orkestermusikktradisjonen utover 1900-tallet. Kanskje dette var tilfellet fordi han i stor grad var autodidakt? Aller mest kjent er han for sin opera Karmelittnonnene (1957), som er en dramatisk historie om Mademoiselle Cosette, som velger et liv som nonne mitt i den franske revolusjonens blodigste år.

Hva kan man si om Francis Poulencs musikk? Det som umiddelbart slår meg er hans motiver som bærer preg av et voldsomt begjær efter å fortelle. Her finnes det hverken formalistisk tonalisme eller atonalisme. De underlige akkordene underbygger hans musikalske prosjekt: Å sette fingeren på det skjønne og mystiske.

Francis Poulencs Stabat Mater har akkurat samme struktur som det kjente verket med samme navn av Pergolesi. Temaet Stabat Mater er opprinnelig en katolsk hymne som omhandler den sørgende jomfru Maria som ser sin sønn Jesus henge på korset. Den kan forstås bokstavelig, som at moren til Guds sønn lider, eller den kan forstås mer universelt: lidelsen til enhver mor som ser sin sønn dø. Selv en ateist er nesten nødt til å erkjenne at hymner som Stabat Mater eller Requiem gjør noe med komponistens evner, fordi det blir så ofte god musikk av det! 

Stabat Mater av Poulenc

Stabat Mater til Francis Poulenc har som tidligere nevnt noe helt spesielt ved seg. Åpningsatsen er tung, full av vemod, og minner faktisk mer om en avsluttende sats enn begynnelsen på et verk. Hvordan går man videre fra en slik åpning? Poulenc har variert mellom alvorlige satser og mer dynamiske og dramatiske satser, ikke veldig ulikt en slags dumka-struktur. Foruten åpningen er det  særlig sjette sats Vidit Suum som avslører hans musikalske suverenitet. Den åpner med en relativt enkel gjentagende akkord spilt av strykere, men får fort selskap av bassens forunderlige fortellertrang. Når sangen kommer inn, er det spesielt fengende hvordan den dalende sopranen kontrasteres med den klatrende bassen. I dette stykket vil man imidlertid også oppleve at orkester og sang spiller helt synkront.

Man kan spørre seg hvordan man følger opp Pergolesi sitt kjente verk fra 1736, som komponist på midten av 1900-tallet. Enkelt, man skriver et verk med hele sitt hjerte, slik som Francis Poulenc.

Om konserten:
Kringkastingsorkestret og 40-årsjubilanten Oslo Domkor vil sammen med Musikkhøgskolens kammerkor fremføre Francis Poulencs vakre Stabat mater.

Tid: 24. mars kl. 19
Sted: Oslo domkirke
Kjøp billetter her!

**

Medlemmer av PublikUng har mottatt rabattkode for konserten.

PublikUng er et tilbud for deg som er mellom 18 og 30 år, som gir rabatterte priser på klassiske konserter. Bli medlem i PublikUng her.

Sivilisasjonen samarbeider med organisasjonen PublikUng i å promotere klassiske konserter.



Mange hyller ham som den viktigste konservative tenker i nyere tid: 12. januar døde den ...
Redaktør for steigan.no, Pål Steigan, har preget norsk samfunnsdebatt i en mannsalder. Angivelig skal man ...
Et tilbakeført og klassisk kinoteater gjør omgivelsene til en like stor del av opplevelsen som ...