Konserten kommer krypende inn på deg. Den lister seg som en sulten hund. Åpningsmotivet er langt fra dramatisk, det er nesten hverdagslig. Før man vet ordet av det er motivet utbrodert og man befinner seg midt oppi et voldsomt drama. Cadenszaen i denne konsert er ikke en puslete variasjon over temaet som en tradisjonell cadenza er det. I denne konsert er det hovedmotivet som er puslete og cadenzaen som er stor. Cadenzaen er hjertet til konserten. Hvilken konsert snakker jeg ...
Ytterst sjelden hender det at man på en konsert hører åpningstonene av et musikkstykke og det er ett eller annet som umiddelbart griper en. Man kan spørre seg hva dette egentlig er, og man kan spørre seg om hvorfor komponistene ikke gjør dette oftere. I tillegg til godt håndverk er det unektelig noe mystisk over disse verker som simpelthen «treffer». Komponisten må ha vært så investert i verket at en guddommelig enhet i ærbødighet overfor hans lidenskap valgte å gi ...
Når Det norske solistkor og Finsk Barokkorkester 1. mars setter opp konsert i hjertet av Oslo er det ikke bare et gjensyn med barokkmesteren Bach, det er også et gjensyn med en konkret konsert fra 1786.  Dette året fikk en av Bachs sønner, Carl Philip Emmanuel, i oppdrag å sette sammen et repertoire og valget falt på farens Credo fra H-moll messen, og sin egen komposisjon Magnificat.Utvalget forteller oss kanskje litt om sønnens musikalske preferanse, men det forteller oss også ...
Oslopremiere på melodiøs opera De siste 100 årene har vi vært vitne til et fiendskap til melodien innenfor den klassiske musikksjangeren. Den har overlevd i pop-musikken (såvidt) og det kan synes som om musikklivet er blitt mer og mer splittet: Tonene for overklassen er blitt en intellektualisert og melodiløs geskjeftigelse, samtidig som den folkelige musikken er blitt mer vulgær. Når Ketil Bjørnstad nu har skrevet en opera i anledning Kirsten Flagstads 125-årsdag, er det en glede at han har gjort ...
Av og til står vi foran umenneskelig vanskelige valg, som vi er nødt til å ta. Paradoksalt nok er det dette som gjør oss til mennesker. En oter vil for alltid være en oter og en vaskebjørn også. Men mennesket må alltid bedra sin egen natur for å strekke seg mot… hva? Med snart ett helt år bak oss med vanskelige valg er det vel naturlig at vi har blitt, om ikke umenneskelig, så iallefall ett år klokere. Årets vanskeligste ...