– Mange ender opp med å føle seg som et verdiløst kryp | En hjerteskjærende fortelling om kroppens skrøpelighet

Publisert 17. august 2021 av

*

Se for deg følgende: Det er en helt vanlig morgen, og du våkner opp i din egen seng. Akkurat som du pleier å gjøre. Ikke noe unormalt med det. Mens du retter ut beina og strekker armene over hodet, legger du merke til at du ikke treffer sengegavlen med hendene dine. Merkelig … Du forsøker å rulle deg over på den ene siden, men det er noe som blokkerer bevegelsen din. Faktisk greier du ikke å komme deg ut av sengen i det hele tatt. Du sperrer opp øynene og oppdager flere hårete bein som spreller formålsløst i lufta. Ryggen din er ikke en rygg lenger, men et hardt og blankt skall. I løpet av natten har du blitt transformert til et insekt.

Dette er hovedpremisset i Forvandlingen (1915) av Franz Kafka, en av de mest innflytelsesrike novellene som har blitt skrevet i løpet av det 20. århundret. Fortellingen handler om Gregor Samsa, en pliktoppfyllende handelsreisende som blir nødt til å forsørge familien sin etter at farens forretning går konkurs.

Gregor gjør det skarpt i forretningslivet og overtar posisjonen som familiens overhode. Han har planer om å sende søsteren sin på musikkskole og er stolt over innsatsen han gjør for å forsørge familien. I løpet av én eneste natt – den samme natten han transformeres til «et digert, uhyrlig kryp» – mister Gregor all anseelse. Han går fra å være elsket og respektert, til å bli et skadedyr som suger familien tørr for penger, omsorg og tålmodighet: en parasitt og en snyltegjest!

Familien til Gregor greier ikke å venne seg til den store forvandlingen. Moren hans makter ikke å se på ham uten å besvime; faren hans behandler ham som en boksesekk. Gregors søster forsøker å stelle ham tilbake til helse, men mister raskt tålmodigheten. Etter en stund finnes det kun magre rester igjen av Gregors menneskelighet. Han ser ut som et kryp, og familien hans har glemt at han noen gang har vært noe annet: «Kjære foreldre», utbryter søsteren hans en kveld, «[…] jeg vil foran dette udyret ikke uttale min brors navn og sier derfor bare: vi må forsøke å bli kvitt det.»

Til tross for de absurde innslagene i Kafkas novelle, er det lett å kjenne seg igjen i Gregors situasjon. Kafka skildrer en grunnleggende menneskelig skrøpelighet som minner oss om at skjebnen når som helst kan gripe inn i livet og snu tilværelsen på hodet: Fru Fortuna slutter aldri å virvle skjebnehjulet rundt.  

Innenfor psykologien er det vanlig å tolke Forvandlingen som en allegorisk fremstilling av de mellommenneskelige utfordringene som kan oppstå i forbindelse med alvorlig sykdom. Særlig godt illustrerer det hvordan pasientrollen kan påvirke individets opplevelse av autonomi og egenverdi.

Dette er en fruktbar innfallsvinkel. Forvandlingen til Gregor er tross alt begynnelsen på et slags sykdomsforløp: Han opplever et plutselig funksjonsfall og en betydelig reduksjon av selvbestemmelse og livskvalitet. Faktisk er han ikke i stand til å forlate værelset sitt i det hele tatt. Dette betyr i praksis at han er prisgitt sine nærmeste. Han er hverken i posisjon til å utfordre deres vurderinger eller overprøve deres avgjørelser. Dette hadde uansett vært vanskelig da Gregor har mistet evnen til å kommunisere med andre mennesker. Kafka skriver: «Ingen av Gregors bønner var til hjelp, ingen bønner ble heller forstått, han kunne snu på hodet aldri så ydmykt, faren trampet bare sterkere med føttene.»

Det er heldigvis uvanlig at en familie støter vekk den syke, slik Samsa-familien støter fra seg Gregor. Det er imidlertid ikke uvanlig at sykdom kan forårsake en opplevelse av å være utstøtt, for eksempel fordi venner og kjente begynner å oppføre seg annerledes, eller fordi man føler seg til byrde for sine nærmeste. Hvis sykdommen påvirker evnen til å jobbe eller bidra til felleskapet på andre måter, kan det være utfordrende å opprettholde et positivt selvbilde. Identitet er nemlig tett sammenfiltret med arbeidskapasitet. Og selv om de fleste av oss har en sterk overbevisning om at alle mennesker er verdifulle uavhengig av nytteverdi, er det mange som sliter med å tro på dette når det gjelder dem selv.

Kafka skildrer disse utfordringene på en gripende måte. Leseren kan følge Gregors utvikling fra å være en dyktig og rakrygget forretningsmann, til å bli en underdanig og selvutslettende arrestant. Han vemmes slik over sin egen situasjon at han gjemmer seg under sofaen. Kafka skriver: «[…] ikke uten en lett følelse av skam skyndte han [Gregor] seg inn under kanapéen, hvor han […] straks følte seg meget behagelig til mote og bare beklaget at kroppen hans var for bred til at den kunne anbringes helt under kanapéen.» Dette kan tolkes som en symbolsk fremstilling av skammen over den syke kroppen og trangen til å regulere sin egen fremtoning. Det er imidlertid vanskelig å gjøre seg selv unnselig når man avviker fra normen, og Gregor kan fremdeles høre at familien hvisker og tisker gjennom veggene.

Det er fristende å anta at Kafkas innsikt i pasientrollen er frukten av dyrekjøpt erfaring. Kafka var nemlig sterkt plaget av hodepiner, utmattelse og søvnløshet gjennom store deler av livet. Dette forårsaket en vedvarende frykt for at kroppen hans var ute av stand til å takle livets påkjenninger. Forfatteren var heller ikke fremmed for den giftige familiedynamikken som formelig syder og bobler mellom bokstavene i Forvandlingen: Han følte seg lite velkommen i sitt eget hjem og hadde et usedvanlig anstrengt forhold til sin egen far. Dette kommer frem av et berømt brev – Brief an den Vater (1917) – hvor Kafka tar et oppgjør med fares ufyselige oppførsel.

Brief an den Vater starter på følgende måte: «Du spurte meg forleden dag hvorfor jeg påstår at jeg er redd for deg. […] frykten skyldes så mange forskjellige ting at jeg ikke engang tilnærmelsesvis ville kunne gi noe samlet bilde av dem under en samtale.» De påfølgende 103 sidene av det håndskrevne brevet, bærer preg av sinne, sorg, hengivenhet og autoritetsfrykt. Det er sterk kost! Kafka finner lite annet enn forakt i farens opptreden, og er spesielt opprørt over farens bruk av skam og ydmykelse som et virkemiddel i oppdragelsen av sine barn.

I skrivende stund er det over hundre år siden Forvandlingen ble publisert, men tidens tann har ikke tatt brodden av fortellingens budskap. Langt ifra, Kafkas novelle er dessverre like aktuell i dag som den var i 1915. Ikke fordi det er mange mennesker som blir transformert til et usselt insekt, men fordi det finnes mange som ender opp med å føle seg som et verdiløst kryp. Kafka har gitt et språk til denne opplevelsen gjennom fortellingen om skjebnen til Gregor. Og apropos skjebnen til Gregor … Det er sikkert noen som lurer på hvordan det gikk med den ulykksalige handelsreisende? Jo, han sluttet å spise da han oppdaget at han ikke lenger var ønsket i sin egen familie. Kort tid etterpå døde han av sult og utmattelse. Vaskedamen kvittet seg med liket. Vi vet ikke nøyaktig hvordan det gikk til, men vi vet at det skjedde fort; sannsynligvis ble Gregor lagt til hvile i en søppeldunk.   

Med et skråblikk på kunstverden undrer jeg meg innimellom hvilken fremtid det klassiske maleriet har i denne verden. Det har ...
Kapittel 12: Et møte med fortiden Hvor lenge Esben hadde gått slik i egne tanker, hadde han ingen aning om. ...
Å oppleve en fysisk manifestasjon av Babylon, ved å vandre gjennom Ishtar-porten, kan sette verdenshistorien i perspektiv. Opplevelsen av den ...