Den strake linjen mot avgrunnen | Saudi-Arabias nye modernistiske drøm

Publisert 13. oktober 2022 av

Den kalles «Linjen». Man kan lure på om de saudiarabiske forretningsmennene har søkt råd hos norske markedsførere for å komme opp med tittelen. For den er like simpel og treffende som den er banal. Hva er det denne linjen representerer? Representerer den noe i det hele tatt?

[Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!]

Min oppfatning er at dette planlagte bygget har potensial til å bli det mest påfallende symbolet for vår tid. Dens massive struktur som kompromissløst borrer seg igjennom det golde landskapet er et resultat av noe langt dypere enn en arabisk prins’ lommebok, den er et resultat av ideologi.

«Linjen» skal efter planen bli 500 meter høy, strekke seg over 170 km (du leste rett) og romme 9 millioner innbyggere. Som innsalgstriks lover den saudiarabiske prinsen, som står bak prosjektet, at bygget skal være miljø-og klimavennlig. Tross dette credoet kan man i en NRK-artikkel lese at flere er bekymret for arbeiderrettighetene under byggeprosessen, samt deres omfattende bruk av overvåkning. Den store elefanten i rommet nevnes imidlertid ikke, og det er den svært utradisjonelle og ubegrunnede måten å bygge et samfunn på.

Kanskje en av de mest feilslåtte antagelse gjort i moderne tid, særlig fra høyresiden, er den at arabere ikke vil kunne tilpasse seg vestlig kultur, for er det en ting vi ser stadig hyppigere er det nettopp dette. Problemet er at den nyrike arabiske verden ikke kopierer det beste fra vestlig kultur, de kopierer det verste. Det er ikke Vestens individualisme, vår barmhjertighetsfilosofi eller vår elitisme som efterlignes – det er vår modernisme.

Når hvert nye presitisjeprosjekt selges inn som «klimavennlig», kan det være lett å tro at klima representerer den rådende overbevisning i dag. Dette er upresist. Den rådende kulturen er alltid den som ligger i blindsonen, for det er den man naturlig kopierer eller følger uten å rynke på nesen. Hva er så denne blindsonen, Vestens skyggeside? Kan svaret ligge i dette nye arabiske bygget, som så godt har evnet å fange et konsentrert uttrykk for vår tid? Med sine 170 000 meter lange udekorerte stålflater ligger det nemlig et menneskesyn til grunn som moderne mennesker ubevisst omfavner, nemlig materialismen.

For selv om vi brøt med marxismen i form av nedleggelsen av Sovjetstatene på 90-tallet, har vi fortsatt akseptert marxismens grunnleggende premiss, som er materialismen. At mennesket først og fremst må få sine materielle behov dekket for å få et godt liv er en kjensgjerning, men fornektelsen av menneskets åndelige trengsler er i løbet av 1900-tallet blitt voldsomt overdrevet. 100 år efter at materiell nød rettferdiggjorde revolusjonen i Russland, har vi i dagens Norge problemer med å anerkjenne ikke-fysiske verdier. Vi ofrer vakre, gamle bygninger til fordel for «bedre» og nyere infrastruktur og vi medisinerer oss med piller mot åndelige lidelser som depresjon og angst. 

Flere og flere våkner heldigvis opp og står opp mot materialismens banaliteter. Fornuftige mennesker vet at akkurat som det er noe som kalles sunn livsførsel i form av inntak av mat og regelmessig eksersis, finnes det en tilsvarende sunn åndelig føde for vår sjel – åndelig føde i form av et meningsfullt liv, i form av en livsstil tilpasset vår menneskelige natur.

«Linjen» tar ikke slike hensyn. Her har man fullstendig tilintetgjort alle nedarvede forestillinger om det gode liv og erstattet det med all nymotens digitaliteter. For 100 år siden spurte arkitekt Adolf Loos seg spørrende til om ornamentikk virkelig var nødvendig. Siden fjernet Funkis-arkitektene ornamentikk og menneskelige proporsjoner fra byggene, mens de heldigvis bevarte størrelsen og landskapsarkitekturen. Med «Linjen» fjernes den aller siste reminisensen av klassisk byggefilosofi.

Som i Pandoras eske bevares imidlertid håpet. Vi ser eksempler på bevegelser som søker å forene vitenskap med menneskeånd. «The Building Better, Building Beautiful Commission» i England er et nærliggende eksempel, som søker å forbedre våre byggeskikker med menneskets trivsel som mål. Det er underlig at kommisjoner som denne er gjenstand for kontroverser, det burde være i alles interesse å bygge ut fra preferanser. Den saudiarabiske prinsen lover kanskje boplass til 9 millioner mennesker? Man skulle tro at vi med dagens velstand kunne strekke oss hakket lenger en kun å tilby et sted å leve, men også en verdig måte å leve på. 

Statsbygg har lagt den sårt tiltrengte oppussingen av Nationaltheatret på is fordi kostnadsøkningen - tradisjonen ...
Spørsmålet «hva innebærer et lykkelig liv» har blitt analysert og drøftet av filosofer, teister og ...
Å pusse opp et hus tar tid og krefter. Derfor kan det være frustrerende å ...