12.–15. mai 2023 arrangeres symposiet Beauty and Ugliness in Architecture i Oslo, hvor hovedtaleren er professor i arkitekturhistorie James Stevens Curl. Initiativtageren bak arrangementet er Anders Hagalisletto, og symposiet er et samarbeid mellom aktører som blant annet Arkitekturopprøret Norge, AHO, INTBAU og Sivilisasjonen.
Plassene begynner å bli fyllt opp, så det anbefales å melde sin interesse i dag [lenke]. Medlemmer av Sivilisasjonen har allerede fått anledning til å forhåndsregistrere seg.
Én del om skjønnhet og én om stygghet
Symposiet er dedikert til stedsaktivist Audun Engh, som gikk bort i 2023. Engh var mottager av Sivilisasjonsprisen 2020, hvor det stod i juryens begrunnelse: «Med sitt anarkistiske og anti-autoritære verdisyn, har Engh hatt som mål å stanse modernistenes maktovergrep innen arkitekturen, der klassiske arkitekter er blitt aktivt diskriminert og tiet ihjel i generasjoner.»
Symposiet finner sted på Gamle Rådhus Scene i Oslo, og er inndelt slik at én dag er dedikert til «Ugliness» innen arkitektur og én del dedikert til «Beauty». Professor J.S. Curl vil gi to lengre gjesteforelesninger om hvert tema.
Andre forelesere og paneldeltakere i symposiet er Michael Diamant, Eskild N. Bakken, Ulf Andenæs, Liv Benedicte Brekke, Nadia Buer Haugen, Saher Sourouri, Frida Eikeseth, Kristian Hoff-Andersen, Carl Korsnes, Arne Sødal, Tor O. Austigard og Eric Norin.
Om Making Dystopia
Arrangørene av symposiet skriver følgende om symposiet i en pressemelding:
«Den første forelesningen til J.S. Curl, er basert på boken «Making Dystopia: The Strange Rise and Survival of Architectural Barbarism» som han ga ut i 2019 på Oxford University Press. Professor James Stevens Curl er 86 år gammel og gir sjelden gjesteforelesninger. Han har aldri vært i Norge før, så dette symposiet vil være en unik anledning for et norsk publikum til å se ham forelese.
James Stevens Curl er en klassisk europeisk akademiker, uredd og polemisk. Mange anmeldere har beskrevet hans kunnskaper om arkitektur som encyklopedisk, og det er derfor ganske så typisk at han har nettopp skrevet en arkitekturens encyklopedi. Sammen med landskapsarkitekten og historikeren Susan Wilson publiserte han i 2015 The Oxford Dictionary of Architecture, en svært godt mottatt ordbok for arkitektur – som er til nytte både for profesjonelle arkitekter og for legfolk.
J.S. Curl har hele sitt yrkesliv beskjeftiget seg med arkitekturhistorie, men har også en bred og dyp historiekunnskap langt utover arkitekturfeltet. Denne grundigheten kommer spesielt til nytte når han kritiserer modernismen. Making Dystopia er ett svært krast angrep på den modernistiske ideologien, en ideologi som ble unnfanget i en idehistorisk svært politisert fase av Europas historie, klemt inne mellom to verdenskriger, men også preget av Sentral-Europas svært polariserte autoritære politiske ideologier og regimer. Den modernistiske ideologien blir til i skyggen av Sovjetunionen sin autoritære variant av marxisme og den autoritære fascismens jerngrep over Tyskland, Italia og Spania.
I sine krasse angrep på modernismen går han systematisk til verks og dissekerer den modernistiske ideologien – som ett historisk fenomen – som ikke er uavhengig av de autoritære samfunnskrefter som omgir den. Tvert imot demonstrerer Stevens Curl at modernismen tidlig ble en svært autoritær estetisk ideologi – som etter hvert preget hele den vestlige kulturen. Modernismen endte ikke opp som ett sunt korrektiv til de autoritære bevegelser den var omgitt av, tvert imot.
Der mange akademikere i Vest-Europa har forholdt seg nihilistisk til de dystopiske bylandskapene som har reist seg etter andre verdenskrig, velger Stevens Curl tydelig ett standpunkt: For ham er modernismen er dypt umoralsk og samfunnsnedbrytende prosjekt, som bør bekjempes aktivt. Tross høy alder publiserer han vitenskapelige og polemiske artikler i ett høyt tempo, se referanselisten nederst.»
Kortinnlegg til Ugliness
Om første del av symposiet skriver arrangørene i pressemeldingen:
«I tillegg til sine brede og dype historiske kunnskaper er Stevens Curl er tydelig og polemisk foredragsholder. Forelesningene og den direkte kontakten med publikum, meningsmotstandere eller meningsfeller er ett format som han trives svært godt med.
Vi har derfor satt opp fire korte foredrag etter forelesningen, som alle berører arkitektonisk stygghet: Arkitekten Liv Benedicte Brekke starter med ett innlegg om den merkelige overgangen fra klassisk og tradisjonsbasert arkitektur til modernisme. Dette er ett tema som nesten ikke er forsket på og det finnes ikke artikler som beskriver overgangen – sett fra perspektivet av klassisk arkitektur. Brekke har selv studert klassisk arkitektur ved Kingston University, med to års klassisk studioundervisning.
Journalist og historiker Ulf Andenæs sin siste bok Arkitekturoppgjøret har vært mye omtalt i norsk presse, og Andenæs vil gi en kort visuell fremstilling av viktige temaer fra boken, hvordan modernismen i norsk arkitektur har ødelagt det norske landskapet og skadet den arkitektoniske variasjonen.
Michael Diamant er en av grunnleggerne av det svenske arkitekturopprøret, og er en meget sentral og aktiv bidragsyter til å bryte modernismens estetiske monopol – ikke bare i Sverige – men i hele Europa. Diamant vil gi oss historien om det svenske arkitekturopprøret, den lokale svenske debatt og hvor man står i dag.
Arkitekt Eskild Narum Bakken har svært lang erfaring som underviser ved byggesaksskolen og har veiledet store kull med saksbehandlere i kommunenes Plan og Bygningsavdelinger. Narum Bakken hatt ett søkelys på bygningsestetikken ved saksbehandlingen og i bygningslovene, og han har undersøkt hvordan degraderingen av landskap og boligområder kunne skje – ved hjelp av bygningslover og retningslinjer.»
Om arkitektonisk skjønnhet
Om andre del av symposiet, viet temaet skjønnhet, står det videre:
«Symposiets andre del, Beauty in Architecture, vil fokusere mer på arkitektonisk skjønnhet, i modernismens solnedgang. Mandag 15. mai vil professor James Stevens Curl holde en forelesning over hans siste bok English Victorian Churches (2022). Arkitektonisk var viktoriatiden en svært rik epoke, med stor byggeaktivitet, og en rekke vakre kirker ble reist i denne epoken. Curl viser igjen hvordan tidens, europeiske storpolitiske strømminger, britisk religionspolitikk og lokale økonomiske og kirkepolitiske forhold spilte en betydelig rolle for denne rike og vakre arkitektoniske perioden. Denne boken representerer en kontrast til Making Dystopia sitt dystre og pessimistiske perspektiv.
Temaet skjønnhet belyses også i de korte foredragene som følger umiddelbart etter Stevens Curl sin hovedforelesning: Arkitekten Nadia Buer Haugen vi ta oss med inn på Tegneskolen i Christiania på 1800-tallet, og vise oss hvordan skolen så ut, og hva studentene lærte på skolen. Tegneskolen i Christiania var en skole for både arkitekter og kunstnere, som ga en utdanning i klassisk arkitektur. De norske arkitekturutdanningene har varslet at det vil komme endringer på dagens kurstilbud, antagelig med introduksjon av klassisk kurs. Det vil bli spennende å ta en tidsreise 150 år tilbake i tid – en reise som kan vise seg å bli svært relevant i vår nære fremtid.
Kristian Hoff-Andersen er en ung norsk klassisk arkitekt, som har vært meget synlig i norsk estetikkdebatt – spesielt de siste to årene. I sitt kort innlegge skal Kristian ta oss med inn i Paulus Kirke på Grünerløkka og fortelle oss hvordan denne vakre kirken – bygget for Christianias arbeiderklasse – ble unnfanget og dens historie frem til i dag. En vanlig frase gjentatt av modernister er at smak og stil er subjektivt – det finnes ikke noen objektive kriterier for skjønnhet.
Arkitekten Tor Olav Austigard vil presentere spennende ny forskning – som setter denne frasen på prøve. Miljøpsykologi kan kaste nytt lys over kjensgjerninger over erfaringsbasert kunnskap om hva kvaliteten av menneskelige bomiljøer med flertusenårig historie – som moderne samfunn ser ut til å ha mistet.
Det siste kortforedraget handler om ny klassisk arkitektur i Sverige. Eric Norin er en ung svensk klassisk arkitekt tilhører den første generasjonen med arkitekter som allerede nå har begynt å sette sitt preg på svenske byer og tettsteder – med ny klassisk arkitektur.
Hver sesjon vil avsluttes med paneldiskusjon, med muligheter for innspill fra salen.»
Påmelding til seminaret før 28. april 2023 her.
