* I høst satte Joachim Triers Verdens verste menneske seerrekord på norske cinemateker. Nylige utgitte Tre nøtter til askepott fikk en god starthelg og kommer efter all sannsynlighet ikke til å gjøre det noe dårligere. At to norske filmer får så mye oppmerksomhet som disse to er en nyhet i seg selv. Men langt mer interessant er det at de, til tross for samme popularitet, representerer to vidt forskjellige kulturuttrykk. En presisjon er nødvendig: Jeg er her ikke opptatt av ...
Hvis det finnes et drama som gjør seg skyldig i den ikke-fullt-så-tungtveiende-prisen «tidenes norske film», er Leif Sindings Tante Pose (1941) en solid kandidat. Her er karakterspennet så rikt og dialogen så underholdende at komediespillet kan sees igjen og igjen. Utgangspunktet er relaterbart for mange. En uforskammet plageånd av et fjernt familiemedlem inviterer seg selv på julebesøk — og feiringen er ødelagt. Eller som Hans Thue sier med et sukk når han får vite at Tante Pose kommer: «Det kunne ...
Kinoåret har begynt, og for en begynnelse! Kan 20-årene bli filmens redning etter en lang periode med middelmådighet? Robert Eggers’ The Lighthouse er en «film-film». Den er storslagen, vakker, og kunne ikke vært laget i et annet format. Dette i kontrast med mesteparten av det vi har sett det forrige tiåret, som har levd i skyggen av, eller i stor grad har vært inspirert av fjernsyngenren som stadig dominerer.  The Lighthouse som nu går på norske cinematografer er symboltung og ...
Den nye 2019-versjonen av Little Women, regissert av Greta Gerwig hadde jeg få forventninger til. På traileren å dømme, virket det som om søkelyset var rettet på Jos kvinnekamp som forfatterinne i møte med den mannsdominerte verden. «Enda en feministfilm» tenkte jeg, men hvor feil tok jeg ikke! Little women  Historien utarter seg i New England, hvor vi blir kjent med fire unge søstre som lever alene med sin mor, mens far deltar i borgerkrigen. Søstrene, som er over gjennomsnittet ...
Dette er helt klart en Jane Austen, men ikke slik du husker henne.  Hvem vil vel ikke ha nok et gjensyn med wellington-støvler, flosshatter, empire-draperier og en god porsjon sivilisert kurmakeri? I dag som for tyve år siden, er det nok av ungpiker som strømmer til fjernsynet hver gang avisene varsler om et nytt periodedrama, og det særlig hvis kvinnen som står bak skapelsen går under navnet Jane Austen.  Med det for øye, var det likevel noe helt annet som ...