Til tross for at manusforfatterne tidvis bryter med både boken og normene fra perioden den er skrevet i, er Carrie Cracknells Overtalelse (2022) tro til Jane Austens viktigste virkemiddel – nemlig den ironiske distansen hun hadde til sin egen samtid.  Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag! Nikker pent til Austen i tolkningen av Anne Elliot  Kjærlighetsromanen Overtalelse er blitt filmatisert mer enn én gang opp gjennom tidene. Fascinasjonen over denne historien har likevel ikke vært like ...
Det sies at den 31. oktober er den skumleste og mest mystiske dagen i året. Kanskje det finnes et flik av sannhet i denne oppfatningen. Eller kanskje dette har blitt sagt som en strategisk manøver for å få folk til å klamre seg inntil hverandre?  Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag! Høsten bærer med seg mye spenning og glede, men den kan også kjennes kald og ensom. Skole, jobb og rutiner krever sin plass i hverdagen ...
Seriens oppbygning og format er lovende slik som sist. Likevel tar handlingen en kraftfull usving som må ha vært rent umulig for noen å forutse. Har serieskaperne bestemt seg for å gjøre et poeng ut av uforløste slutter - i stil med Jane Austens uferdige manuskript? Ventetiden er over. Ryktene om at den romantiske filmregissøren Andrew Davies kanskje skulle temme Austen-elskernes frustrasjon over forrige sesong med en oppfølger, viser seg å ha stemt. Andre sesong av Sanditon ble vist på ...
* I høst satte Joachim Triers Verdens verste menneske seerrekord på norske cinemateker. Nylige utgitte Tre nøtter til askepott fikk en god starthelg og kommer efter all sannsynlighet ikke til å gjøre det noe dårligere. At to norske filmer får så mye oppmerksomhet som disse to er en nyhet i seg selv. Men langt mer interessant er det at de, til tross for samme popularitet, representerer to vidt forskjellige kulturuttrykk. En presisjon er nødvendig: Jeg er her ikke opptatt av ...
Hvis det finnes et drama som gjør seg skyldig i den ikke-fullt-så-tungtveiende-prisen «tidenes norske film», er Leif Sindings Tante Pose (1941) en solid kandidat. Her er karakterspennet så rikt og dialogen så underholdende at komediespillet kan sees igjen og igjen. Utgangspunktet er relaterbart for mange. En uforskammet plageånd av et fjernt familiemedlem inviterer seg selv på julebesøk — og feiringen er ødelagt. Eller som Hans Thue sier med et sukk når han får vite at Tante Pose kommer: «Det kunne ...