Dagens dikt: Vin

Publisert 28. januar 2020 av

Jeg skulle skyte deg i brystet
så legge meg ned ved din side,
og skyte deg i hodet.
Jeg ville se deg lide.

Du kom med hjertet
sakte mot meg
Og ristet min sjel så mye at jeg måtte…
Skyte deg
rett i hjertet.

Det gledet meg syndig da du gråt ved marinen.
Slik du ristet meg til den voksne galskap.
Jeg ble spurt av far, å lage vin av medlidenhetens øye
Som vokste ham så stor, og jo større det ble, jo søtere var vinen.

Så vekket det i meg, mitt livs oppdagelse…

Kanskje jeg aldri traff deg igjen til mordet.
Men at det var dopet fra vinen som krystet
Det barnslige livet jeg tilbrakte der
Hvor ingen vet at jeg skjøt deg i brystet.

Jeg lot din sjel avsondre med min
For det var du, som bestemte min skjebne,
Der døden møtes av en drøm om liv
I himmelen, hvor vi drikker av samme vin.

blank
I slutten av juli rapporterte the Irish Times at Shelbourne
blank
Dystopikere har snakket om det i flere tiår. 2020 blir
blank
Min romkamerat og jeg romantiserer krisen vi nå er inne