php
Hadde de tafatte surmulerne fått viljen sin hadde vi vært i steinalderen fremdeles, skriver Kåre Jørgensen. Sivilisasjon bygges av dem som har et konstruktivt syn på verden, som er ambisiøse og bygger opp imponerende, kule ting. Men stadig blir de hakket på av den andre siden av menneskelig natur, som er destruktiv, smålig og vil rive ned. Vær på den kule siden. Dette magasinet heter Sivilisasjonen, og et interessant spørsmål er: Hva er egentlig sivilisasjon? Det klassiske svaret er at ...
php
Når vi i dag ser en dronning, en kronprinsesse eller en kvinnelig arving i sentrum av det norske kongehuset, kan vi skimte spor etter en utvikling som begynte lenge før vår egen tid, skriver Carina Blålid. På 1100-tallet ble Norge styrt av konger som kjempet om tronen. Men rundt dem fantes kvinner som bandt slekter sammen, sikret allianser, bar frem kongsemner og kunne påvirke utfallet av maktkampen. Ingerid Ragnvaldsdatter og Kristin Sigurdsdatter viser oss en annen side av middelalderens politiske ...
php
– Artikkelens tittel er ikke en erklæring om institusjonens oppløsning, men heller en bemerkning om hvilken klasse av monark vi har hatt gleden av å ha siden 1991, skriver Thomas Mikael Ruud. Hans Majestet Kong Harald er gått bort. Måtte Herren ta ham inn i den evige hvile som hans tjener. Som et av de få monarkier som gjenstår i Europa, er det ingen liten sak når vår Konge er gått bort. Artikkelens tittel er ikke en erklæring om institusjonens ...
php
Vennskap blant menn blir altfor ofte tatt for å være et tynt slør som skal maskere en underliggende og fiktiv homoerotikk. Det er en merkelig situasjon som jeg vil si setter et glasstak på menns emosjonelle evner, og den er symptomatisk for en dypt seksualisert kultur, skriver Thomas Mikael Ruud. «Those who cannot conceive of Friendship as a substantial love but only as a disguise or elaboration of Eros betray the fact that they have never had a friend.» C.S. ...
php
De klassiske persiske poetene forstod noe vi er i ferd med å glemme, skriver Mazyar Keshvari. Vår moderne sivilisasjon har blitt eksepsjonelt god på hastighet, på bredde, på konstant informasjonsflyt. Men i denne frenetiske jakten på det neste klikket under parasollen, den neste oppdateringen på Instagram og den neste opphetede politiske indignasjonen i agurknyttsesongen, har vi mistet kontakten med dybden. I denne åndelige tørketiden finnes det en sval kilde mange i Vesten ofte overser. Jeg snakker om den klassiske persiske ...