I århundrer var sinosentrismen den rådende geopolitiske orden i Det fjerne østen, med Kina tårnende i sentrum som den altoverskyggende makten. Det særegne systemet var inndelt i flere lag av konsentriske ringer. Den første sirkelen bestod av satellittstater bærende flest kulturelle likhetstrekk med Kina, som Korea, Vietnam og Ryukyuøyene (dagens Okinawa). Neste ring bestod av Indre Asia, Tibet og Sentral-Asia. I den ytre sonen fulgte barbarene, omfattende mesteparten av Sørøst-Asia. Dette er andre del av Olav Drange Moens trilogi om ...
Historien er skrevet med et blekk av blod. Den kinesiske sivilisasjon byr på intet unntak, poetisk skildret som den er i elegante, snirklete hanziskriftegn på bambusstokker. 1600-tallshistorikeren Gu Zuyu sammenfatter Kinas kaotiske opprinnelse som følger: Under dynastiet til kong Yu var det ti tusen småstater. Da Shang-dynastiet ble grunnlagt var det tre tusen, og da Shang falt var det enda over tusen. Men etter Vår- og høstannalenes tid stod kun syv viktige stater igjen. Under Qin-keiseren, som samlet riket i ...
Drager, sverd og dyder: Historien om den kinesiske sivilisasjon I den kinesiske kosmogonien ble verden født ut av et egg. På innsiden av egget kjempet de motsatte, balanserende kreftene Yin og Yang mot hverandre i det kaotiske mørket. Deres fluktuasjoner gav opphav til kjempen Pangu, som vokste seg større inntil både han og verden strømmet ut. Pangu ledet et liv som en slags kosmisk gartner, møysommelig kultiverende kaoskreftene i oasen vi kjenner som universet, kraftfullt svingende sin digre øks for ...
Det er i år nøyaktig hundre år siden utgivelsen av den østerrikske nevrolog og psykoanalytiker Sigmund Freuds revolusjonære Massepsykologi og jeg-analyse. Det er for et nysgjerrig menneske vanskelig å stå imot fristelsen til å evaluere bokens gyldighet satt mot fenomenene i vår pandemiske tidsalder. Men har vi egentlig ennå noe å lære av denne gamle jødiske tenkeren med sin berømte sigar? Massepsykologi og jeg-analyse ble etter sigende både flittig studert og deretter ettertrykkelig forbudt i offentligheten av både Adolf Hitler ...
Elisabeth Tverrli uttrykker en sikkerhet i talen idet hun åpner opp hele intervjuet med å referere til sin ynglingsbok, Orlando av Virginia Woolf. Romanens ukonvensjonelle hovedkarakter fødes som en aristokratisk unggutt på slutten av 1500-tallet, og ender etterhvert opp med å skifte kjønn til kvinne, tre hundre år senere. Tverrli har selv interessert seg i kjønnsrollene gjennom sin lange praksis som psykolog, sexolog, parterapaut og karakteranalytiker. Hun mener at boken er svært viktig, i form av at den skaper et ...