php
Da Kirsten Topp begynte å tilby hypnoterapi på Gjøvik for ti år siden var det flere som uforstående hevet øyenbrynene. Nå er hypnoterapi blitt en metode som fastleger stadig oftere anbefaler sine pasienter. Kan det hende at en erkjennelse om psykiatriens og medikamentenes begrensninger i møte med indre smerte, uro og ubehag begynner å demre for det medisinske fagmiljøet? AvmystifiseringenHypnose — noen frykter det, andre latterliggjør det. At noen tilsynelatende kan omgjøre menneskers tanker og handlemønster gjennom bestemt teknikk er visselig ...
php
Den norske psykologen og familieterapeuten Hedvig Montgomery klarte først å tilgi tenåringen i seg selv da hennes eldste sønn selv kom i den alderen. Hun mener at for å unngå å bli en altfor dømmende forelder, må mor eller far ha gått igjennom den aksepten i seg selv først – og det er lettere sagt enn gjort. Den utfordrende skjermenDet er første februar, men det er som om våren allerede har begynt å kile en litt i nakken. Dette merkes spesielt godt ...
php
«Nei, hva skal vi begynne med?» spør professor i filosofi ved Agder Universitet, Einar Duenger Bøhn på spørsmålet fra intervjuer om vi snart skal begynne denne samtalen. Öde Nerdrum omdirigerte spørsmålet videre til ham, ved å hevde at det jo er den unge professoren som opprinnelig hadde ideen.– Dette er jo blitt en del av serien «X og Einar leser Y» som begynte med at Kristopher Schau og jeg skulle lese Nietzsche fortsetter han.Bibellesningen med den rokkeren og komikeren, Schau, ...
php
Det er 150 år siden komponisten, pianisten og dirigenten Sergej Rachmaninoff ble født. I jubileumsåret er det verdt å spørre seg hva det er som gjør Rachmaninoffs musikk elsket av så mange, og hva som gjør at den har overlevd til nå. I forsøket på å finne svar har vi tatt en prat med Norges fremste Rachmaninoff-ekspert Asbjørn Øfsthus Eriksen, professor emeritus i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Bak seg har han en doktorgrad om Rachmaninoffs tre symfonier, og flere ...
php
Arkitekten Korotynska fant en retning i livet gjennom klassisk arkitektur og gjenoppdaget dermed den naive kjærligheten for skjønnhet hun opplevde som barn.Som ung og nyutdannet arkitekt bestemte Korotynska seg for å ta en risiko, ved å kaste seg inn i det ukjente og flytte til det fremmede landet Norge. Faren hennes hadde jobbet her tidligere og hun ble satt i kontakt med noen av hans bekjente. To uker etter å ha kommet til landet fikk Korotynska jobb som arkitekt ved ...